Du setter fingeren på noe svært viktig, Gaute Brochmann, i din leder i Arkitektur N 1/18. Men konklusjonen din er helt på jordet.

Når du som årelang arkitekturskribent, først i 2018 oppdager hva dine kolleger i bransjen gjør innenfor fagfeltet interiørarkitektur, er det sjokkerende. Når du som redaktør i Arkitektur N blottlegger så lite kunnskap og i alle fall frem til nå, så store fordommer mot dine kolleger i bransjen og lanserer løsningen om at vi, interiørarkitektene, nå må gripe sjansen – da er det lett å bli motløs.

Vi er også imponert over hva Ellen Ledsten har fått til i rehabiliteringen av Mills-fabrikken på Grünerløkka i Oslo. Prosjektet er omfattende og gjennomarbeidet på alle plan – all honnør til en dyktige kollega. Men her i Zinc er vi ikke overrasket over at hun som interiørarkitekt har stått for denne prosjekteringen. Her har du sovet i timen, Gaute.

Dessverre tror vi altfor mange, både i vår bransje blant folk flest, deler dine fordommer og dermed ville bli like overrasket over hva vi tilfører prosjekter. Det er positivt at du åpenbart ønsker interiørarkitekten velkommen på banen. Men der du konkluderer med at vi nå må gripe sjansen, sender du en beskjed til alle oss om at det er vårt ansvar at vi ikke har fått flere muligheter og at det er vår egen skyld at vi ikke brukes til annet enn «å velge maling eller plukke kontormøbler fra kataloger». Med andre ord – dette har interiørarkitekten selv håndtert feil.

NRKs nye dramasatsning «Heimebane» har rullet i gang en interessant og viktig debatt. Vi er kanskje langt unna en kvinnelig trener for et herrelag i eliteserien. Men at debatten kan åpne dører, både i sinn og helt konkret, er vi sikre på. Hvis dette skal være en reell mulighet, vil man måtte jobbe med fordommer, tilpasse utdanningen og bygge kunnskap på alle nivåer og blant alle aktører, fra grasrota, spillere og ledelse til sponsorer og næringsliv. For å trekke linjen tilbake til lederen din, Gaute – hva ville det sagt oss om en redaktør i en norsk avis hadde meddelt: Hei kvinnelige trenere, jeg har akkurat innsett at dere også kan være skikkelig gode! Det var virkelig overraskende, men veldig positivt altså. Nå må dere gripe sjansen og ordne opp – her har dere latt gutta styre litt for lenge!

Det er et faktum at det er flere kvinner enn menn blant interiørarkitektene her i landet. Men trass linjen til «Heimebane», er det ikke meningen å gjøre dette til en kjønnskamp. Poenget er at vi er her, vi er en faggruppe med selvtillit som alltid har forfektet samarbeid mellom ulike fag allerede fra oppstarten av prosjektene. Her i Zinc har vi jobbet med transformasjon og nye byggeprosjekter «fra innsiden ut» i neste 20 år, det er vårt mantra, det ligger i blodet. Vi har over år jobbet sammen med arkitekter, entreprenører og byggherrer som har verdsatt vårt bidrag og respektert vår kunnskap. Vi og flere med oss, ser nå også endringer i bransjen hvor stadig flere aktører ser det samme og bemanner sine prosjekter deretter. (se forrige innblikk) Kanskje vi kunne krevd å bli hørt bedre. Kanskje vi skulle ropt høyere. Eller, er det heller på tide at alle aktørene vi møter i vår arbeidshverdag innser det, og agerer deretter?

Du snubler i din egen oppsummering. Du beskriver Arkitektur N som et at Norges beste fagblader, utviklet over nesten to tiår. Skal bladet leve opp til navnet, må det være opplagt at innholdet også omfatter landskaps- og interiørarkitektur. Men bladet du er redaktør for (som jeg antar du har lest over tid) har ikke lyktes i å formidle hva vårt fagfelt bidrar med over alle disse årene. Det er vel nærmere sannheten at bladet har utviklet seg godt på enkelte områder, mens det på andre har misset fullstendig.

Du har sovet i timen, Gaute, og du har hvilt hodet på ditt eget tastatur. Når du nå er våken, må du gripe sjansen for hva den er verdt. Vi bygger allerede vår posisjon. Men vi kan ikke gjøre alt alene. Bruk din posisjon. Vær en pådriver. Bygg broer. Bidra til større endring. Og sørg for at bladet ditt tar inn over seg realitetene der ute, slik at ikke flere får hakeslepp over at noen gjør en god jobb.